Rengjøring og desinfisering av grisefjøs
Det medfører mye arbeid å rengjøre og desinfisere grisefjøset hver gang grisene skal tas inn i fjøset. Men det er verdt innsatsen for å sikre rene gulv, vegger, fôringssystemer for grisene, i tillegg til rene fødebinger, varmebinger og oppfôringsbinger. Ved å bruke egnet utstyr og rengjøringsmidler, samt å ha en effektiv plan, kan du spare både tid og penger. I tillegg kan du raskt fylle fjøset med neste griseflokk.
Hvorfor rengjøring og desinfisering av grisefjøs lønner seg
I noen land krever lovverket at hele fjøset skal være tomt før det rengjøres og desinfiseres for hver ny flokk som skal inn i fjøset. Men rengjøring og desinfisering av grisefjøs bør ikke bare skje på grunn av lovpålagte krav.
I tillegg til tiltak som karanteneperioder for nye dyr, er også rengjøring og desinfisering av grisefjøs en viktig bidrag til biosikkerheten. Med andre ord så skaper du et miljø for dyrene som reduserer sannsynligheten for infeksjonssykdommer. Høye standarder for hygienen i grisefjøset er dermed en integrert del av dyrevennlig og økonomisk grisehold.
Tips – Fordeler ved regelmessig rengjøring av grisefjøset
- Færre bakterier i fjøset fører til færre sykdomstilfeller blant grisene
- Dette fører igjen til færre medisiner og lavere veterinærkostnader – og en økning i inntektene.
- En sunn dyrebestand fører generelt til forbedret dyrevelferd.
- Grundig hygiene er en viktig komponent for å forebygge sykdommer som afrikansk svinepest i grisebestanden.
Hvor ofte skal grisefjøset rengjøres?
Hvor ofte grisefjøset skal rengjøres avhenger av bruksområdet, altså om det er et fjøs til oppdrett, binger til purker som skal føde, kjøttproduksjon osv. Den mest effektive måten å rengjøre et grisefjøs på er full rengjøring av tomt fjøs. Når alle dyrene har forlatt fjøset, vil grundig rengjøring bryte infeksjonskjeder.
Dette resulterer i følgende rengjøringssyklus:
Venteområdet rengjøres omtrent hver 115. dag, fødselsområdet hver 32. dag, binger til grisunger omtrent hver 50. dag og oppfôringsområder omtrent hver 90. til 100. dag.
Når flokken har forlatt fjøset, bør rengjøring ideelt sett begynne med en gang. Ved å vente vil arbeidet som kreves for å rengjøre fjøset øke, fordi fuktig, våt skitt er lettere å fjerne.
Forberedelse for rengjøring og desinfisering av grisefjøs
Hovedtyper av skitt: avføring og støv
I tillegg til avføring er støv som består av en blanding av hud, bust, fôr og partikler fra soveplassene, en utfordring når grisefjøset skal rengjøres. Støvet dekker alle overflater i grisefjøset – gulv og vegger, delevegger og ganger, forsynlingslinjer for vann og fôr, selve fôrtrauene, ventilasjonssystemer og vinduer.
På samme måte som avføringen er også dette støvet grobunn for sopp og bakterier i tillegg til at det tiltrekker fluer. For å beskytte mennesker og dyr mot sykdommer, spesielt luftveissykdommer, må dette støvet fjernes.
Graden av tilsmussing og rengjøringskravene i oppfôringsbinger, binger med grisunger og fødebinger
I oppfôringsbingene er kontamineringen på det meste etter tre måneder med oppfetning. Dette betyr imidlertid ikke at oppdretteren kan være mindre nøye med rengjøringen av bingene til grisungene.
Selv om forrige rengjøring og desinfisering bare er noen uker tilbake i tid, er hygiene og renslighet her svært viktig. Grisunger er spesielt utsatt for sykdommer, siden de må bygge opp immunsystemet sitt etter fødselen. De trenger et rent miljø fritt for smuss og bakterier for å vokse og trives. Dette gjelder i enda større grad for fødebinger der de nyfødte grisungene tilbringer de første ukene med purkene.
Med en systematisk tilnærming og egnet utstyr kan bingene rengjøres og desinfiseres uten ekstra arbeidsinnsats, slik at den nye flokken får en god start i rene omgivelser.
Rengjøring og desinfisering av grisefjøs – maskiner og rengjøringsmidler
Kost, spade og trillebåre har lenge vært en del av rengjøringen av grisefjøset. Men det viktigste utstyret for profesjonell rengjøring av grisefjøset, er en moderne høytrykksvasker. Den rengjør effektivt for best mulig hygiene i grisefjøset. Om du trenger en mobil eller stasjonære høytrykksvaskere avhenger av størrelsen og forholdene på gården.
For store områder er det verdt å gå til innkjøp av en stasjonær høytrykksvasker. Denne monteres permanent i et siderom i fjøset og kobles til de individuelle delene med et rørsystem. De forskjellige delene av fjøset har tilkoblingspunkter der høytrykksslanger og -lanser kobles på.
Stasjonære høytrykksvaskere har fordelen av at det tar kort til å koble opp. Det er ikke nødvendig å flytte maskinen fra en del av fjøset til neste del. Dessuten er ikke maskinen i veien under rengjøringen, og maskinen kan heller ikke introdusere bakterier inn i fjøset. Dette er en risiko som eksisterer med mobile apparater som også brukes utenfor fjøset. Spesielt for mindre gårdsbruk er dette noe man må være oppmerksom på.
Med varmt vann er rengjøringsarbeidet raskt og enkelt
Det er også mulig å bruke en varmtvannsvasker til å rengjøre grisefjøset. Varmtvannsvaskere har fordelen av at det varme vannet løser opp fettete smuss raskt og fungerer mot bakterier også uten rengjøringsmidler.
Det varme vannet fra en moderne høytrykksvasker reduserer rengjøringstiden med opptil 40 prosent. I tillegg vil overflater som er rengjort med varmt vann tørke mye fortere også. Dermed kan du starte arbeidet med desinfeksjon og reparasjoner tidligere. Til syvende og sist er det slik at varmtvannsvaskere sparer både tid og penger.
Fordeler ved en høytrykksvasker
Med varmt vannet rengjør høytrykksvaskere enda bedre ved konstant trykk. I tillegg til bedre resultater kan vi oppnå raskere rengjørings- og tørketider, og det er mulig å redusere konsentrasjonen av bakterier ved bruk av varmtvannsvaskere. Ved å bruke dampinnstillingen er det mulig å rengjøre selv ømfintlige overflater med temperatur opp til 155 °C. Varmtvannsvaskere gjør det mulig å redusere tiden som kreves for å utføre jobben og mengden med rengjøringsmidler. Rengjøring av grisefjøset med varmtvannsvaskere har mange fordeler og gjør det mulig å optimalisere rengjøringsprosessen.
Våt- og tørrstøvsugere
Våt- og tørrstøvsugere brukes til å supplere høytrykksvaskere på en effektiv måte. De brukes til å fjerne væsker og smussbiter. Første trinnet i rengjøringsprosessen kan for eksempel være at fôrrester støvsuges ut av fôrtrauene. På samme måte kan vann som har samlet seg i trauene etter rengjøringen av fjøset, enkelt suges opp.
Våt- og tørrstøvsugeren kan også brukes til å fjerne støv fra grisungenes binger.
Feiemaskiner
Feiemaskiner brukes hovedsaklig utenfor grisefjøset og hjelper til med å minimere mengden bakterier inne i fjøset. Siden bakterier alltid kommer fra utsiden er det spesielt viktig å koste uteområdene – som veier og gårdsplasser rundt fjøset – regelmessig og grundig. Dette vil hindre at gnagere finner mat her og reduserer slik risikoen for at sykdommer introduseres inn i fjøset.
Rengjøringsmidler
Spesielle, biologisk nedbrytbare rengjøringsmidler fjerner ikke bare skitt raskere, men også grundigere. De overflateaktive stoffene i alkaliske rengjøringsmidler eller skummende rengjøringsmidler løser opp vannuløselig skitt og fjerner fett og proteinholdige rester av fôr og avføring. Rengjøringsmidlene kan også brukes i kombinasjon med midler som er alkaliske.
Prosedyre for rengjøring og desinfisering av grisefjøs
Både helsen til grisene og menneskene på gården må beskyttes. Medarbeidere bør derfor benytte vernebriller og puskemaske i tillegg til heldekkende drakter og hansker ved rengjøring av grisefjøset. På denne måten kan de utføre de følgende arbeidstrinnene med lavest mulig helserisiko.
1. Tørrengjør grisefjøset og fjern grov smuss
Alle større mengder av løs smuss på gulvet, som avføring og fôrrester, skal fjernes mekanisk med spade og kost. Dette gjør den påfølgende våtrengjøringen mer effektiv, og det brukes mindre vann i prosessen.
Hvis løs smuss ikke fjernes på forhånd, vil trykket fra høytrykksvaskeren spre dette utover i fjøset. Dette gjør rengjøringen ineffektiv og lite hyggelig.
Rester av tørrfôr i fôrtrauene kan raskt fjernes med en våt- og tørrstøvsuger.
Oppdrett: Fjern støv fra smågrishjørnet
Smågrishjørnet støvsuges, om mulig med en våt- og tørrstøvsuger. Dette er også mulig å gjøre selv om det er grisunger der. Ved å fjerne støv reduseres belastningen på luftveiene til smågrisene. Det reduserer også risikoen for infeksjoner med bakterier og sopp.
Etter at selve bingen er rengjort brukes våt- og tørrstøvsugeren til å rengjøre sensitive deler, som varmelamper, før de demonteres og flyttes ut av fjøset så de ikke blir skadet av høytrykksvaskeren.
2. Bløtlegge grisefjøset
I neste trinn spyles hele fjøset for å løsne kraftige tilsmussinger. Denne prosedyren fører til at rengjøringstiden blir redusert. For å hindre at overflaten tørker for raskt, slås varme- og ventilasjonssystemet av først.
Noen fjøs har sprinkelsystem for å bløtlegge hele fjøset. Ellers kan også fjøset bløtes med en høytrykksvasker.
For bløtleggingen av fjøset skal vannet tilføres som tåkespray i ørsmå dråper for å trenge dypt ned inn i smusset. Spray på vann regelmessig flere ganger i løpet av en dag. For mye vann på en gang er ikke ideelt, siden store dråper ofte bare renner av overflaten på smusset.
Du kan også bruke alkaliske rengjøringsmidler som enklere kan løse opp avføring og fett.
3. Rengjøring av grisefjøset med høytrykk
Rengjøre fra bunnen til toppen
Etter en passende bløtleggingstid bør du bruke en høytrykksvasker. Når du rengjør grisefjøset med en høytrykksvasker, er det vanligst å rengjøre fra bunnen til toppen. Gulvet rengjøres først, etterfulgt av veggene, inndelingselementer mellom binger og alle overflater opp til himlingen.
Etter at gulvflatene er rengjort, rengjøres rister. Dette lar skitten renne ned gjennom åpningene i ristene. Deretter følger vegger og inndelinger, og til slutt tas himlingene. Til slutt rengjøres alt en gang til fra toppen og nedover. Som en del av rengjøringsprosessen skal også alt utstyr i fjøset vaskes. Utstyr til fôring og drikkevann skal ha spesiell behandling (se nedenfor).
Hvis du rengjør i motsatt rekkefølge – fra toppen til bunnen – vil skitten fra gulvet sprute oppover de rengjorte veggene og himlingen av trykket fra høytrykksvaskeren. Dette vil bare føre til ekstra arbeid.
Det er anbefalt å benytte et flatt munnstykke. Det er mest effektivt å rengjøre med dette fra en avstand på 20 til 40 cm. For svært gjenstridig skitt og ekskrementer, kan du bruke et rotormunnstykke. Men pass på at sensitive overflater ikke blir skadet.
Bruk en to-trinns metode
Bruk av rengjøringsmidler i tillegg gjør at rengjøringsprosessen går raskere, spesielt hvis du bruker en kaldtvannsvasker.
Det er anbefalt på påføre rengjøringsmiddelet før den faktiske rengjøringen starter. Rengjøringen utføres altså i to trinn. Først påføres rengjøringsmiddelet, så rengjøres det med en høytrykksvasker.
Du kan også bruke høytrykksvaskeren til å påføre rengjøringsmiddelet. Ideelt sett påføres rengjøringsmiddelet fra bunnen og oppover med en skumlegger. Skummet fester seg til overflatene slik at det kan virke over lengre tid. Med skum optimeres kontakttiden sammenlignet med vannbaserte rengjøringsløsninger. En annen fordel med rengjøringsskum er at du ser hvor det har blitt påført.
Etter at rengjøringsskummet har virket så lenge som det skal i henhold til instruksjonene, er det andre trinnet i prosessen en grundig rengjøring med vann.
Spesialbehandling for fôringsutstyr
Rengjøring av fôringsutstyret og drikkevanntilførselen krever spesialbehandling fordi bakterier gjerne etablerer seg her. Det er anbefalt å rengjøre fôrrørene med utstyr for rengjøring av rør, som er koblet til høytrykksvaskeren og rengjør rørene effektivt fra innsiden.
Tips 1 – Ikke for mye trykk
For å rengjøre grisefjøset effektivt er det nødvendig med mye vann. Det betyr mye vann med relativt lavt trykk. Dette vasker bort skitten fremfor å spre den i alle retninger med vannet.
Når du kjøper en høytrykksvasker, bør du derfor sjekke at du kan justere trykket – ideelt sett ikke bare på selve maskinen, men også på redskapet på lansen. En høytrykkslanse med sprøytepistol kan være nyttig, der vann og trykk kan justeres kontinuerlig. Slik kan brukere stille inn det beste vanntrykket for hver gang.
Tips 2 – Ikke avslutt rengjøringen for raskt
En overflate er godt rengjort når du kan se både fargen og strukturen til overflatematerialet, og avløpsvannet ikke lenger inneholder smusspartikler.
Tips 4 – Følg med på tørketiden
Overflater må være helt tørre før du kan desinfisere grisefjøset. Dette kan ta flere dager avhengig av sesongen.
For å la damp slippe ut kan du la dørene være åpne. Alternativt kan du slå på varmen og ventilasjonen igjen. Hvis du rengjør med varmt vann, er tørketiden kortere.
Våt- og tørrstøvsugere brukes til å fjerne vann som ikke kan renne av selv, for eksempel fra fôrtrauene og drikkeskålene.
Desinfisering av grisefjøset
Renslighet i grisefjøset krever mer enn bare å løsne skitt og spyle det bort. Selv om grundig rengjøre med en varmtvannsvasker alene er et viktig bidrag til hygienen, er det også nødvendig å desinfisere fjøset.
Den første forutsetningen for en grundig desinfisering av grisefjøset er at alle overflatene er ordentlig rengjort. For de andre må alle overflatene også være helt tørre etter rengjøringen. Hvis overflatene fremdeles er fuktige, reduserer det gjenværende vannet konsentrasjonen av desinfeksjonsmiddelet, og dermed reduseres effektiviteten.
Hvordan desinfiseres grisefjøset?
Det er viktig å velge riktig desinfeksjonsmiddel. Formålet med desinfiseringen spiller en vesentlig rolle her. Hvilke urenheter er det som skal fjernes – sopp, virus eller bakterier? Eller dreier det seg om fjerning av parasitter?
Alle disse formålene er viktige å tenke på – men vi har ikke noe desinfeksjonsmiddel som tar alle disse tingene. Vi bruker derfor forskjellige desinfeksjonsmiddel fra gang til gang, slik at vi forebygger dannelsen av resistente bakterier. En veterinær kan hjelpe deg med å velge riktige desinfeksjonsmidler til gårdsbruket. Det sier seg selve at desinfeksjonsmiddelet må ha offentlig godkjenning.
Beskyttelse av mennesker og dyr
Forskjellige desinfeksjonsmiddel må påføres etter hverandre, og overflatene må tørke helt mellom hver påføring. Desinfeksjonsmidlene må aldri blandes sammen! Dette kan føre til at midlene ikke lenger virker eller til kjemiske reaksjoner som er skadelige for helsen.
Desinfeksjonsmidler skal bare påføres av personell med egnet verneutstyr. Kjemiske desinfeksjonsmidler dreper levende organismer og kan være skadelig for mennesker og dyr hvis de brukes feil. Desinfisering skal derfor bare utføres når fjøset er tomt eller hvis middelet er godkjent for bruk i fjøs med dyr til stede.
Desinfisering av grisefjøset: utstyr, temperatur og tørketid
Desinfeksjonsmiddel påføres med en høytrykksvasker eller med en batteridrevet trykksprøyte, avhengig av utstyret i fjøset. Arbeid alltid fra de bakre delene av fjøset og fremover. Pass på at alle overflater bløtes fullstendig.
De fleste midlene fungerer trygt ved 20 °C (se informasjon fra produsenten i hvert tilfelle). Sørge for at riktig temperatur nås ved å slå på varmen før du desinfiserer grisefjøset. Ventilasjonen på den andre siden, skal ikke være på under eksponeringstiden.
Det er viktig å overholde ventetiden før grisene slippes inn i fjøset igjen, for å ikke sette dyrene i fare. Hvor mange dager ventetiden er, finner du i dokumentasjonen til det aktuelle desinfiseringsmiddelet.
Tips – Ikke glem reparasjoner
Det er enkelt å oppdage områder som trenger reparasjon i et rent fjøs. Allerede under rengjøringen bør medarbeiderne se etter skader og planlegge reparasjoner i god tid.
Små sprekker, revner og hull er perfekte yngleplasser for bakterier. Slike steder kan også bli innganger for insekter og gnagere, som i sin tur kan ta med seg smittestoffer inn i fjøset. I et rent fjøs kan slike områder raskt repareres. På denne måten kan tiden mellom hver gang det er griser i fjøset optimeres.
Produkter som egner seg for ditt bruksområde
PressurePro Skumrens RM 91 Agri
PressurePro Bløtgjøringsmiddel RM 92 Agri
PressurePro Syrevask RM 93 Agri
Varmtvannsvaskere
Gå-bak feiemaskiner
Våt- og tørrstøvsuger
Kaldtvannsvaskere
Sitte-på feiemaskiner
Stasjonær høytrykksvaskere
