Bytter ut bøtter med skolebøker
Gjennom initiativet "Rent vann for verden" har Global Nature Fund og Kärcher forpliktet seg til å forbedre vannkvaliteten i land som er i vekst eller under utvikling. Disse landene kan ha begrensede ressurser og utfordringer knyttet til tilgangen på rent vann og vannbehandlingssystemer. Ved å implementere innovative løsninger og teknologier, som Kärcher vannbehandlingsprodukter, søker initiativet å adressere disse utfordringene og bidra til å sikre rent og trygt drikkevann for samfunn i disse landene.
Helhetlig tilnærming fra avløpsvann til drikkevann
Det var en idé som i utgangspunktet ble uttrykt som en tilfeldig kommentar. Til slutt fikk den fart, startet i Winnenden i Schwaben og stoppet igjen i Afrika. Mer presist i Øst-Afrikas nasjon Burundi. Her integrerte Kärcher for første gang en modell av sitt nye, småskala vannbehandlingssystem WPC 120 UF i et drikkevannsprosjekt for en videregående skole i Gisozi-distriktet i Burundi.
"Vi har hittil hovedsakelig hatt større maskiner som brukes, for eksempel etter naturkatastrofer i kriserammede områder. Behovet for mindre maskiner for vannbehandling oppsto først på det asiatiske markedet for å oppnå en varig forbedring av drikkevannskvaliteten i enkelthusholdninger. Dette var hvordan vi begynte å bruke disse produktene også i forbindelse med vårt engasjement for å forbedre vannkvaliteten i fattigere land", husker Carolin Häfner, Corporate Citizenship Specialist hos Kärcher. I ni år har hun vært ansvarlig for ulike prosjekter om vann i samarbeid med Global Nature Fund (GNF), og sammen grunnla de initiativet "Rent vann for verden" i 2012.
I samarbeid med lokale samfunn ble det bygget konstruerte våtmarker, kjent som grønne filtersystemer, i land som Colombia, Mexico og Jordan for å behandle avløpsvann på en økologisk måte. Fra og med 2019 har det også blitt investert midler i byggingen av drikkevannsbrønner. Nå har Kärcher for første gang integrert sitt vannbehandlingssystem WPC 120 UF i et prosjekt for drikkevann på en videregående skole i Gisozi-distriktet i Burundi, Sentral-Afrika. Dette er en unik begivenhet som har ført til nye utfordringer for Carolin Häfner: "Vanligvis blir valget av prosjekter som vi gir økonomisk støtte til, bestemt gjennom samarbeid med GNF i en liten gruppe. Nå var også kolleger fra produktstyring og ingeniørfag involvert for første gang. I tillegg måtte vi håndtere logistikken og finne ut hvordan vi kunne sette systemet i drift i Burundi."
Vannbehandling uten elektrisitet
Skolen i Gisozi-distriktet i sentrale Burundi, som tilhører det sekundære skoletrinnet, i provinsen Mwaro, passet perfekt for pilotprosjektet. Vanninfrastruktur med takrenner og en 5 000 liters regnvannstank ble nylig ferdigstilt her. Vannet som samles inn der, blir filtrert og pumpet til en offentlig håndvaskstasjon med åtte kraner. Også ved toalettbyggene - en for gutter og en for jenter - ble det installert to kraner hver, som er tilkoblet vannforsyningen.
I november 2021 ble Kärchers vannbehandlingssystem WPC 120 UF installert for å forbedre drikkevannets kvalitet. Systemet trenger ikke elektrisitet for å fungere - en grunnleggende forutsetning i land som Burundi der energiforsyningen er begrenset. Det firetrinns filteret, bestående av partikkelfilter, aktivt kullfilter og ultrafiltreringsmembran, fjerner bakterier, klor, tungmetaller og andre rester samtidig som mineralene i vannet bevares. Systemet fungerer ved hjelp av trykk og krever 1,5 bar. Vanntanken må derfor være tilstrekkelig høy, omtrent 15 meter, for at dette trykket kan bygges opp.
Jevnbyrdig hjelp
I et samarbeidsprosjekt mellom GNF og Kärcher siden 2018 har totalt tre drikkevannsprosjekter blitt realisert i ulike skoler i Burundi, og et grønt filtersystem for avløpsvannbehandling har blitt installert ved en jenteskole. Thies Geertz vet altfor godt hva en pålitelig vannforsyning kan bety for mennesker i fattigere regioner av verden. Han jobber hos GNF og har i mange år samarbeidet tett med den ikke-statlige organisasjonen (NGO) Biraturaba i Burundi og har også vært en facilitator for pilotprosjektet om vannbehandling.
"Landet kan ikke skaffe midler til å forsyne skolene med drikkevann. Det er permanent nødhjelp vi gir", legger den kvalifiserte biologen til. Så Geertz sin målsetning er å videreutvikle NGO-arbeidet, å fusjonere det med forvaltningen, i et forsøk på å fremme direkte ansvar for regionale tiltak i stedet for isolert hjelp. Fordi effekten som kan oppnås med svært begrensede midler for tilgang til rent drikkevann er "enorm". Dette bekreftes også av bilder, videoer og rapporter som Geertz mottar fra lokalbefolkningen.
Biologen mottar generelt inntrykkene fra Eddy Gahungu, som jobber hos Biraturaba. Som ansvarlig for den lokale organisasjonen i Gisozi kjenner han menneskene der og er godt kjent med forholdene som omtrent 250 skolejenter og 150 skolegutter lever under. Han er i jevnlig kontakt med dem, lærerne og andre ansatte ved skolen for å diskutere mulige forbedringer. NGO-ansatte understreker hvor viktig prosjektet er for institusjonen: "Vannprosjektet forbedrer sanitæranleggene og dermed levekårene og læringsmiljøet til skolebarna enormt", forklarer han.
BURUNDI
Burundi er en liten, innlands nasjon i Øst-Afrika som er plaget av mange utfordringer. I flere tiår har landet opplevd politisk ustabilitet, inkludert borgerkrig, kuppforsøk og korrupsjon. Nesten halvparten av de 12 millioner innbyggerne lider av sult, og hjelpeorganisasjonen Welthungerhilfe klassifiserer til og med Burundi som verdens fattigste nasjon basert på Global Hunger Index. Gang på gang rapporteres det om grove brudd på menneskerettighetene fra ulike organisasjoner. I tillegg er virkningene av klimaendringer tydelige i Øst-Afrika, også i Burundi. Allerede anslås det at rundt 100 000 mennesker har flyktet fra hjemmene sine på grunn av gjentatt flom som i økende grad ødelegger avlingene.
I hvilken grad livskvaliteten har økt gjenspeiles i de første erfaringene til studentene, som for eksempel Lionel Niyonkuru. Den 21 år gamle studenten har vært på skolen i fire år og vil fullføre studiene i samfunnsvitenskap neste år. Han legger til at tidligere var det utfordrende, tidkrevende og lite hygienisk å skaffe vann. "Vi måtte hente vann fra en liten elv, som er langt herfra. Vi følte oss utmattet hver gang vi måtte gå oppoverbakke tilbake til skolen med en kanne på hodet." Og dette er ikke en unik situasjon her. I Rweza, der han gikk på barneskolen, var det bare én vannkran som skolen måtte dele med hundrevis av husstander i området. Lionel er spesielt glad for de nylige utviklingene. "Med det rene vannet vi har tilgjengelig nå, kan vi holde klasserommene rene, vaske hendene våre og skylle toalettene. I tillegg hjelper det oss virkelig med å følge god hygienepraksis i møte med Covid-19-pandemien."
Hans klassekamerat Nadine Niragira, som også har gått på skolen i fire år, er like entusiastisk over resultatet av prosjektet. "Dette vannet har virkelig forandret livet mitt. Vi pleide å måtte stå i kø ved den lille elven der vi hentet vann. Nå har vi ingen problemer med å få tak i rent drikkevann uten å måtte gå lange avstander." For å slippe å gå disse lange avstandene alene, ansatte til og med Jean Bosco Manirakunda, skolens president, vannsamlere. "Men nå trenger vi dem ikke lenger, fordi vi har vannet tilgjengelig i vår egen skole," forklarer han. Takket være prosjektet er god hygiene og fullt fungerende sanitæranlegg på klasserom og toaletter nå normalen på skolen. På skolen hennes kan studentene endelig fokusere på det vesentlige - eller som Nadine Niragira beskriver det: "Målet mitt her er å lære - ikke å hente vann."
Beskyttelse av vannsystemet har høyeste prioritet.
For at det også i fremtiden primært skal handle om utdanning, tar skoleadministrasjonen og Biraturaba ytterligere forholdsregler, fordi vannmangel er et problem som ikke bare påvirker skolene. "I hele distriktet er det ingen vannledning, og innbyggerne bruker vann fra brønner eller regnvann", sier Jean Bosco Habarugira, en ingeniør som jobber for Biraturaba. Av de 24 skolene i Gisozi-distriktet har bare tre av dem tilgang til vann. "Vi er i kontakt med GNF og andre samarbeidspartnere for å etablere vanntilkoblinger slik at disse skolene også kan få tilgang til rent vann", legger Eddy Gahungu til, som er ansvarlig for overvåkning og kontroll av Kärcher-vannprosjektet.
Dette er også nødvendig fordi ukjente gjerningsmenn delvis ødela vanntanken i løpet av en enkelt natt, legger rektoren til. "Etter hendelsen har Biraturaba inngjerdet området rundt tanken og satt opp en port med hengelås. Skolen har ansatt en sikkerhetsvakt for å beskytte den kostbare infrastrukturen og hele skolen", rapporterer Manirakunda. I fremtiden vil skolen selv ta ansvar for forvaltning, beskyttelse og vedlikehold av vannsystemene, men vil fortsatt være i tett kontakt med NGO-en. Målet er å sikre at skolen, som ble grunnlagt i 1993, fortsetter å utvikle seg, og at undervisningen kan være i fokus, forklarer rektoren.
Flere drikkevannsprosjekter er planlagt.
Carolin Häfner forstår også gleden til de 400 jentene og guttene på skolen. Over et år etter starten av prosjektet i Tyskland ser hun nå bildene av de glade ansiktene i Burundi. Mange funn og erfaringer fra prosjektet ligger bak henne. "Når du sitter her på et kontor, har du ingen anelse om innsatsen bak kulissene. Jeg har lært at mye forarbeid og koordinering er nødvendig." Når hun ser på bildene, vet hun at det har lønnet seg mer enn nok. "Hvis du sier til en ung person her: 'Hurra, vi har en ny vask!', vil de se tomt på deg. Menneskene i Burundi opplever en helt annen følelse fordi det er mye viktigere for dem. Og det er akkurat derfor jeg gjør denne jobben."
Etter det vellykkede pilotprosjektet planlegger Kärcher nå å levere ytterligere vannbehandlingssystemer i Burundi og andre land.
