Afrikansk svinepest - Forebygging gjennom renhold
Med utbruddet av afrikansk svinepest (ASF) i Belgia har viruset nådd Sentral-Europa. Tilfeller har lenge vært kjent i enkelte deler av Øst-Europa, Sardinia, deler av Afrika og Kina. Muligheten for at sykdommen blir introdusert i andre sentraleuropeiske land som følge av feriereiser, jaktturisme eller transport av varer og dyr kan derfor ikke lenger utelukkes. Grundig og riktig renhold på gården sørger for at bøndene gjør en viktig jobb for å beskytte dyrene sine.
Beskyttelse gjennom kompromissløs hygiene
Afrikansk svinepest (ASF) er en alvorlig virusinfeksjon som bare rammer villsvin og tamsvin og kan være dødelig for dem. Spredning av afrikansk svinepestvirus er ofte forårsaket av uforsiktig avhending av forurenset matavfall. Kompromissløs hygiene på gården er en uunnværlig forutsetning for å beskytte husdyr mot viruset. Følgende steg bør tas for å forhindre sykdomsutbrudd:
Steg 1: Kontroller organisering av gården
I prinsippet er det helt essensielt å følge EUs regelverk om biosikkerhet (dyrefôrhygiene (EC 183/2005), Mathygiene) (EC 852/2004), Mattrygghet (EC 178/2002), Dyrehelselov (EU 2016 / 429)).
I samråd med veterinær er det viktig å forhindre kjente overføringsveier, dvs. kontakt til personer, dyrefôr, forurenset mat, matavfall, slakteavfall, men også husdyrgjødsel, utstyr og kjøretøy (f.eks. Husdyrtransport). Klær må også tas med i vurderingen.
I praksis betyr dette å sjekke organisering av gården slik at det, om nødvendig, er begrenset tilgang til skur, planlegging og overholdelse av angitte veier inn og ut, gjerder [for å sikre at villsvin blir holdt unna], og at lagring av dyrefôr og utstyr kan tilpasses.
Steg 2: Kontroller hygienearbeidet
I tillegg må selve hygienearbeidet kontrolleres, og om nødvendig må rengjøring i fjøs og tilhørende rom utføres, f.eks. ved hjelp av streng inndeling i svarte og hvite områder.
Inndelingen i et skittent svart område og et rent hvitt område vil resultere i både streng overholdelse av forskrifter om dusjing og klesskift for ansatte og besøkende, og til regelmessig konsekvent rengjøring av begge områdene i rekkefølgen hvit før svart.
Til slik rengjøring kan bruk av våt- og tørrstøvsugere og dampvaskere i det hvite området øke effektiviteten av rengjøring av flater som vegger, gulv og våte områder og gjenstander som skap og sko, samt redusere arbeidstid.
Steg 3: Dokumentasjon av alle tiltak
Dokumentasjonen av alle tiltak sørger for større grad av åpenhet og forståelse. Det gir også oversikt som gjør det lettere å holde innsatsen og utgiftene under kontroll selv ved høye biosikkerhetsstandarder, samtidig som den sikrer optimal beskyttelse av grisene på gården.
Bedre resultat med varmtvannsvaskere
Bruk av varmtvannsvasker forbedrer vaskeresultatet med opptil 40 prosent, i tillegg til at varmen fremskynder tørkingen av de rengjorte områdene. Tiden man sparer på rengjøring kan brukes til blant annet reparasjon av små sprekker og hull for å eliminere forurensningskilder for bakterier og virus. Gnagere og smittebærere vil også holdes ute. Som en forhåndsregel bør disse også rutinemessig bekjempes utenfor grisehus og -fjøs. På denne måten kan smittekjeden avbrytes.
Krav til bruk av mobile høytrykksvaskere
Bruk av en stasjonær høytrykksenhet bidrar til et høyt biosikkerhetsnivå. Denne sikkerheten kan også oppnås ved bruk av mobile enheter. Høytrykksvaskeren må da alltid holdes utendørs eller i forstuen til fjøset for å forhindre kontakt med bakteriene inne i fjøset. I likhet med andre verktøy på gården må egne høytrykksslanger og høytrykkspistoler med lanse være tilgjengelig for hvert fjøs. For å hindre trykktap er det viktig at slangediameteren kontrolleres og tilpasses på slangelengder over 60 m.
